Skip to main content
Like
Create new Glog
previous
next
Email share
40 views | 0 likes | 0 reposts
Gangen i en straffesak
Straffesaker i tingretten Straffesaker i tingretten avgoejres enten ved tilstaaelsesdom eller i hovedforhandling. Foer en sak skal avgjoeres i retten, kan tingretten avsi dom, avsi kjennelser i fengslingssaker og avgjoere hva politiet kan foreta seg under etterforskningen. En "vanlig" straffesak i tingretten behandles ved at det gjennomfoeres en hovedforhandling. Retten settes da som meddomsrett, noe som innebaerer at det deltar minst to meddommere i tillegg til fagdommeren.
Enedommersaker Under etterforskningen kan det vaere noedvendig for paatalemyndigheten aa gaa til retten for aa faa tillatelse til aa bruke ulike tvangsmidler. Slike saker avgjoeres av en dommer alene. Et aktuelt tvangsmiddel er varetektsfengsling. Reglene for varetekt er strenge. For at siktede skal bli varetektsfengslet, maa det vaere skjellig grunn til aa mistenke han eller henne for en handling som kan medfoere fengsel i mer enn seks maaneder. "Skjellig grunn" betyr at det maa vaere mer sannsynlig at siktede har gjort det han beskyldes for, enn at han ikke har det. I tillegg maa minst en av disse tre grunnene vaere til stede: * Fare for at han roemmer og ikke moeter til rettssaken * Fare for at han oedelegger bevis, for eksempel ved aa kontakte og paavirke vitner, truer vitner eller tilpasser sin forklaring til andres * Sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger
Meddomsrett Ordinaere straffesaker, der baade skyld og straff skal avgjoeres, settes som meddomsrett. Da bestaar retten av en fagdommer og to meddommere. Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg av personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret for fire aar av gangen. I saker om forbrytelser hvor strafferammen er fengsel i mer enn seks aar, kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere. Dette kalles forsterket rett. En vanlig straffesak starter med at paatalemyndigheten tar ut tiltale. Saken sendes deretter til tingretten, som setter av tid til rettsmoete. Hvis tiltalte har krav paa det, oppnevner retten en forsvarer som betales av det offentlige. Som regel vil den forsvareren tiltalte selv velger, bli oppnevnt. Uansett har en tiltalt alltid rett til ha forsvarer til stede naar en sak skal behandles, baade ved avhoer hos politiet og i domstolene.
Slik behandles straffesaken Rettsmoetet der straffesaken behandles, kalles hovedforhandling. Den starter med at ptalemyndighetens representant (aktor) faar ordet til et innledningsforedrag. Aktor redegjoer kort for saken og de bevisene som vil bli foert. Deretter kan forsvareren faa ordet til korte bemerkninger. I saker med bistandsadvokat skal fornaermede forklare seg foer tiltalte, j.f. 289 a i straffeprosessloven. Tiltalte gir saa forklaring hvis han oensker det, men han har etter loven ingen plikt til dette. De aller fleste velger aa forklare seg. Rettens leder (fagdommeren) stiller normalt foerst spoersmaal til tiltalte, deretter faar aktor og forsvarer ordet. Vitner forklarer seg etter at tiltalte har gitt forklaring. Vitnene maa foerst avgi en erklaering (forsikring) om at de vil snakke sant. Det kan ogsaa legges fram andre bevis, for eksempel dokumenter eller gjenstander. I prosedyren oppsummerer aktor og forsvarer saken, hvordan de mener bevisene boer forstaas, hvilken loesning rettsreglene gir, og hvilket utfall saken boer faa. Aktor legger ned paastand om hvilken straff tiltalte boer gis om han kjennes skyldig. Dersom aktor mener bevisene ikke holder til domfellelse, har hun eller han plikt til aa legge ned paastand om frifinnelse. Forsvareren vil paa sin side legge ned paastand om frifinnelse eller at tiltalte behandles paa mildeste maate. Aktor og forsvarer har anledning til aa faa ordet en siste gang, foer rettens formann erklaerer forhandlingene avsluttet og saken tatt opp til doms.
andersglog added this comment 2009-05-04 07:03:04-05:00
haha
andersglog added this comment 2009-05-04 07:03:04-05:00
haha